Forfatter: Admin

Verden urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og andelen kommer nok til å øke til 60 prosent i 2030. Byene fungerer som smeltedigler fulle av ideer, handel, kultur, vitenskap og sosial samhandling. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp og store slumområder hindrer gode levekår.

Urbanisering skaper store muligheter og utfordringer. På sitt beste sørger byer for at mennesker kan leve gode liv og utvikle seg både økonomisk og sosialt. På den andre siden vokser mange byer fortere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger. Dette fører til utviklingen av slumområder med dårlige boforhold og manglende tjenester. I fremtiden må vi bygge byene slik at de kan gi tilgang til grunnleggende tjenester som energi, boliger og transport for innbyggerne. Vi må få på plass god nok avfallshåndtering, redusere forurensning og bruke ressursene på en bærekraftig måte.

Innen 2030 skal man ha sikret allmenn tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder. Alle skal ha tilgang til trygge, lett tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, og personer med nedsatt funksjonsevne samt eldre.

Innen 2030 skal man ha styrket innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv.

Innen 2030 skal man ha oppnådd en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, herunder vannrelaterte katastrofer, samt i betydelig grad minske de direkte økonomiske tap i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på beskyttelse av fattige og personer i utsatte situasjoner.

Innen 2030 skal man ha redusert negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering.

Selv om mange fattige land har hatt en positiv økonomisk utvikling på grunn av fattigdomsbekjempelse, har gapet mellom enkeltpersoner og grupper, basert på kjønn, alder, etnisitet, og økonomisk og sosial status steget. Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere, men har ikke automatisk ført til mindre fattigdom. Inntektsforskjellen i verden øker til tross for at 40 prosent av verdens fattigste tjener bedre i dag enn tidligere.

For å redusere ulikhet i og mellom land må det finnes en rettferdig fordeling av et lands ressurser. De fattigste og de marginalisert gruppene må gis muligheter og tjenester slik at de kan skape seg bedre levekår. Viktige tiltak er lik tilgang til skole, helsehjelp og gode skattesystemer.

Innen 2030 skal man ha oppnådd en gradvis og varig inntektsøkning for de fattigste 40 prosent av befolkningen. Man skal sørge for å myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering, uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.

Innen 2030 skal man ha vedtatt politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, som har som mål å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller. Man skal ha  bedret reguleringen av og tilsynet med globale finansmarkeder og finansinstitusjoner, og styrket gjennomføringen av regelverket. Utviklingslandene skal blir bedre representert og få større grad av medbestemmelse i beslutningsprosessene i globale finansinstitusjoner.

Innen 2030 skal man ha lagt til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regelmessige og ansvarlige former, blant annet ved å gjennomføre en planmessig og godt forvaltet migrasjonspolitikk.