Verden står overfor komplekse utfordringer i dag med både med økende sosiale ulikheter og ulike miljø- og klimautfordringer. Disse punktene er godt beskrevet i FNs 17 bærekraftsmål, som sammen utgjør globale felles mål for en bærekraftig utvikling frem til 2030.
Bærekraftsmålene har blitt til gjennom en demokratisk prosess gjennom mellomstatlige forhandlinger, hvor både det sivile samfunn og næringslivet har blitt inkludert, og nesten 10 millioner mennesker har bidratt med sin mening gjennom en spørreundersøkelse. De skal fungere som en felles global retning for både land, sivilsamfunn og næringsliv.
FNs bærekraftsmål gjelder alle land i hele verden, både rike og fattige. Norge har derfor sammen med alle de andre medlemslandene i FN forpliktet seg til å nå målene innen 2030. Målene vil ha stor innvirkning på norsk politikk – både i kommuner, lokalsamfunn og på nasjonalt nivå.
Det gjenstår fortsatt mye for at målene skal bli oppnådd også her i Norge. Våren 2020 ble det bestemt at regjeringen skal lage en nasjonal handlingsplan. Det vil være nødvendig å arbeide nedenfra og opp og i samarbeid med organisasjoner og kommuner. Det er viktig at vanlige folk får eierskap og mulighet til å delta aktivt i utformingen og gjennomføringen av målene.
De 17 bærekraftsmålene henger tett sammen. Målene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Fattigdom skal utryddes, sosiale ulikheter utjevnes og klimaendringene bremses. Målet er å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.
I tråd med dette inngår i bærekraftsmålene å utbedre sosiale velferdsordninger, noe som blant annet har startet en debatt om etableringen av et globalt trygdesystem – en form for grunninntekt. Direkte pengeoverføringer er den beste og mest effektive måten å realisere bærekraftsmålene på.
Grunninntekt er en økonomisk utbetaling til alle innbyggere i et samfunn. Den skal være betingelsesløs og universell og utbetales uavhengig av sosial status uten å bli avkortet i forhold til annen inntekt. Den skal være høy nok til at de som mottar den kan leve et liv i verdighet og med mulighet for å delta i samfunnet.
Grunninntekt kan utformes på mange måter. Den kan utbetales lokalt, nasjonalt eller globalt. Den kan utbetales i offisiell valuta, men man kan også tenke seg varianter hvor man bruker digital eller lokal valuta. Den kan finansieres fra skatter eller andel av utbytte, en dividende.
Deler av de eksisterende offentlige ytelsene kan omdefineres til grunninntekt. Offentlige innsparinger gjennom redusert byråkrati og reduserte helserelaterte offentlige kostnader, som er et naturlig resultat av høyere livskvalitet, vil også kunne bidra.
Med dette i mente ønsker vi å se nærmere på hvordan FNs bærekraftsmål 2030 kan bli nådd ved hjelp av grunninntekt. Her inviterer vi til brainstorm for hvordan grunninntekt kan innfri de ulike bærekraftsmålene. Vi vil lage et sluttdokument basert på alle innspillene med utgangspunkt i grunninntekt som det sentrale virkemiddelet for å gjøre det mulig å oppnå bærekraftsmålene.