BIEN Haugaland

Selv om mange fattige land har hatt en positiv økonomisk utvikling på grunn av fattigdomsbekjempelse, har gapet mellom enkeltpersoner og grupper, basert på kjønn, alder, etnisitet, og økonomisk og sosial status steget. Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere, men har ikke automatisk ført til mindre fattigdom. Inntektsforskjellen i verden øker til tross for at 40 prosent av verdens fattigste tjener bedre i dag enn tidligere.

For å redusere ulikhet i og mellom land må det finnes en rettferdig fordeling av et lands ressurser. De fattigste og de marginalisert gruppene må gis muligheter og tjenester slik at de kan skape seg bedre levekår. Viktige tiltak er lik tilgang til skole, helsehjelp og gode skattesystemer.

Innen 2030 skal man ha oppnådd en gradvis og varig inntektsøkning for de fattigste 40 prosent av befolkningen. Man skal sørge for å myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering, uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.

Innen 2030 skal man ha vedtatt politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, som har som mål å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller. Man skal ha  bedret reguleringen av og tilsynet med globale finansmarkeder og finansinstitusjoner, og styrket gjennomføringen av regelverket. Utviklingslandene skal blir bedre representert og få større grad av medbestemmelse i beslutningsprosessene i globale finansinstitusjoner.

Innen 2030 skal man ha lagt til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regelmessige og ansvarlige former, blant annet ved å gjennomføre en planmessig og godt forvaltet migrasjonspolitikk.

Over halvparten av verdens befolkning bor i urbane områder. I 2050 tallet som vil øke til 70 prosent. Investeringer i infrastruktur som transport, vanningssystemer, energi og informasjonsteknologi er avgjørende for å skape en bærekraftig utvikling. Infrastruktur er den underliggende strukturen som må være på plass for at et samfunn skal fungere.

Vi må finne måter å øke ulike land sine potensiale for utvikling og vekst, og se hvordan de kan utnytte sine ressurser og sin industri mest effektivt. Utdanning og helsetilbud må forbedres, samtidig som det satses mer på teknologi og vitenskap. Uten denne satsingen vil verden ikke nå dette bærekraftsmålet.

Innen 2030 skal man ha utviklet pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, herunder regional og grensekryssende infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkommelig pris og likeverdig tilgang for alle. Man skal fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering, og innen 2030 betydelig ha økt næringslivets andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt, i tråd med forholdene i de respektive landene, og doblet denne andelen i de minst utviklede landene.

Innen 2030 skal man ha oppgradert infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og større anvendelse av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet.

Innen 2030 skal man ha lagt til rette for en bærekraftig og robust utvikling av infrastrukturen i utviklingsland ved å øke den finansielle, teknologiske og faglige bistanden til afrikanske land, de minst utviklede landene, kystløse utviklingsland og små utviklingsøystater.