Åpent møte om grunninntekt på Skånevik fjordhotell.

Som del av Høstferiedagene i Skånevik, som inneholdt en rekke aktiviteter, hadde vi en workshop den 7 oktober. Med oss til Skånevik hadde vi erfaringer fra vårt første åpne møte. Styret startet med å presenterte seg og hvorfor hver enkelt er for en grunninntekt og så fortsatta vi med dialog med alle rundt bordet, ledet av vår eminente møteleder Helene Harris-Christensen. 

Vi var innom en rekke temaer. Utfordringene med NAV kom opp. Vi var alle enige om at det er store utfordringer i NAV slik det er i dag hvor de som trenger hjelp blir satt i bokser, stigmatiserte og hvordan dette påfører skam. Utformingen av en grunninntekt må ta høyde for bekymringen for om en grunninntekt vil bli for lav for mennesker som ikke kan gå inn i arbeidslivet, og/eller har store omsorgsoppgaver.

I tillegg til utfordringene i NAV var vi innom problemet med bullshit-jobs, automatisering av arbeidsplasser og hvor utfordrende det er å være grunder i dag. Livet på landet og desentralisering var et tema som også engasjerte i Skånevik, det var flere eksempler lokalt i Skånevik hvor folk har prøvd på nyskaping, blant annet Alverland og Vennetun.

Hvilken strategi?

Et annet spørsmål som virkelig engasjerte var hvilken strategi vi bør ha for å få innført grunninntekt? Bør vi jobbe mot politikerne eller starte lokalt og slik sett bypasse politikerne? Bør vi sikte inn på toppen av hierarkiene eller begynne på grasrota og slik heller vokse oppover? 

Underveis var vi innom en rekke initiativer hvor lokale krefter har finansiert en grunninntekt for borgerne. For eksempel gjennom Casino i Cherokeereservatet i USA. Eller at det opprettes lokale valutaer og slikt innføres en form for grunninntekt. Til dette kom innvendingen om at det er en fare for sektdannelse. For å avhjelpe dette, kan det være mulig å danne et nettverk av selvstendige samfunn som oppretter egne valutaer som kan brukes i de andre selvstendige samfunnene?

Mange mente at det er viktigst å arbeide politisk, som del av det samfunnet vi lever og bor i i dag. Det er veldig vanskelig å nå gjennom for å starte en politisk debatt om grunninntekt. Arbeidslinja står svært sterkt i arbeids og sosialpolitikken, men det er tegn til økende interesse også i Norge etter Covid 19. Vi snakket om hvilke partier som kunne være interesserte og utfordringen med fagbevegelsen. Hvilke argumenter kan vi møte de ulike partiene med, og LO? 

Og kanskje en ide å ta frem både tall og følelser. Det er verdifullt å bruke personlige historier og slik gjøre det relevant for folk i ulike livssituasjoner. Sette tall og følelser/historier i sammenheng. Det kom frem flere spørsmål underveis. For hvor er drømmene om fremtiden? Hvem er de største drømmerne i samfunnet i dag? 

Konklusjonen kan sies å være begge deler- både lokalt fra grasrota og lobbyering mot beslutningstakere. Det er fint å ta diskusjonen, nye spørsmål og innsikter kommer frem for hvert møte vi har. Takk for en fin kveld i Skånevik.

Grunninntekt er en menneskerettighet!

Utdrag fra Karl Widerquists TedX talk:

Ingen har rett til å hindre noen i å få tilgang til ressursene de trenger for å overleve! 

Men det skjer i dag. Fattige og eiendomsløse, og også unge som kommer ut fra utdanning har ikke tilgang til ressurser slik at de fritt kan bruke dem og selv forme sitt liv. I dag må vi forsøke å få en jobb og få arbeidsgivers tillatelse for slik å få tilgang til ressurser, noe som ville vært helt fremmed for våre forfedre i tidligere tider. Vi trenger også andres tillatelse til å få jobbe. Å jobbe betyr å ta ordre fra noen andre. 

Det er ikke noe galt om du selv velger det, men det er galt om du blir tvunget til det fordi andre hindrer deg i å gjøre hva du selv vil gjøre på eget initiativ. Det er galt å måtte ta ordre for å få tilgang til ressursene du trenger for å leve hver dag. Denne friheten er tatt fra oss, om vi ikke har arvet, fordi alle ressursene er eiet og kontrollert. 

Derfor trenger vi grunninntekt. De som eier tvinger en plikt på alle andre, og når de tvinger den plikten på andre må de betale for det. Alle må betale for den plikten de påfører andre og de må også bli betalt for den plikten som påføres seg. Grunninntekt gjør det, man betaler skatt om man kontrollerer mye av ressursene og alle mottar grunninntekt for ingen kontrollerer alt. 

Det er ofte bekymring for insentiver, og grunninntekt vil hjelpe på de utfordringene. I dag henger lønningene etter, vi trenger å gi insentiver til kapitaleierne. De vil få insentiv til å betale hva arbeidet er verdt. Begge trenger insentiver, vi trenger balanse i arbeidsmarkedet og alle trenger å få dekket sine grunnleggende behov. 

En større grunninntekt kan utbetales til de som samfunnet mener gjør samfunnsnyttig arbeid. Om vi unner hverandre en grunninntekt vil vi få færre barn som lever i fattigdom, vi vil få færre selvmordsforsøk og psykiske lidelser, vi vil få mindre kriminalitet og bedre utdannelse. 

Men hva med arbeidsetikken, at alle må arbeide for det de trenger? Isåfall må vi skrote hele kapitalismen, for kapitaleieren trenger ikke arbeide. Det er kapitalen som arbeider for dem.

Grunninntekt er en grunnleggende menneskerettighet.